Mat

«Si meg hva du spiser, så skal jeg si deg hva du er» skrev gastronomen Brillat-Savarin i 1826. Man er hva man spiser – forholdet mellom mat og identitet kan forstås både konkret og symbolsk. Behovet for mat er en del av de fellesmenneskelige grunnvilkår. Materielt sett «er» vi det vi putter inn i munnene våre, og kroppene våre endres når vi endrer matvaner. Denne enkle innsikten møter vi overalt i vårt samfunn, i form av en oppfordring om å bli sunne og unngå sykdommer ved å spise riktig. Eller motsatt: Vi advares mot helsefarene ved å spise feil. Men matvalget betyr også noe, det har en symbolsk side: Maten vi spiser gir oss identitet som medlem av et fellesskap; etnisk, nasjonalt, sosialt, kulturelt, politisk. Slik markerer den også forskjeller mellom folk.

Tanken bak dette nummeret av Arr har vært å belyse forholdet mellom mat og identitet fra ulike perspektiver som kan gi oss viktige – og kanskje nye – momenter til en matens idéhistorie. Særlig har vi villet få fram de etiske og politiske spørs målene maten har reist og fremdeles reiser, men som alt for ofte blir usynliggjort. Har vi i Norge idag to grupper matkonsumenter; dem som spiser riktig og dermed «er» riktige, og dem som spiser feil og som eser opp slik at man ikke trenger å spørre om hva de spiser for å se hva de er? Om vi stiller spørsmålet på et globalt plan må vi legge til dem som ikke spiser i det hele tatt. Den som ikke har kjøpekraft «er» ingen i vår verden, har ingen verdi, og spiser dermed ikke noe som helst.

Tilbake